Læreplankoblet

LAST NED kopioriginaler

Statiner og risiko

Stikkord: Sannsynlighet Prosent Data

Aktivitet

Framside av det fiktive tidsskriftet Blabladet. Hovedoverskriften er "Ny supermedisin: Reduserer risikoen for hjertesykdom for alle"

Forsiden av Blabladet er ikke ekte, men dramatiske overskrifter med iøynefallende påstander, som «REDUSERER RISIKOEN FOR HJERTESYKDOM FOR ALLE», møter vi ofte.

I denne nyhetssaken står det at risikoen for å bli utsatt for hjerteinfarkt eller hjerneslag i løpet av de neste 10 årene, reduseres med 40 % dersom man tar statiner hver dag.

Nyhetssaken hevder at det er lurt å ta statiner. Statiner er en gruppe legemidler som senker kolesterolnivået i kroppen, som igjen reduserer risikoen for å få hjerteinfarkt eller hjerneslag.

Betyr det at alle bør ta statiner hver dag? Hvilken informasjon ville du hatt nytte av for å kunne vurdere påstandene i overskriften og i saken på en god måte?

Det er viktig kompetanse å kunne vurdere slike påstander med et kritisk blikk og gjøre egne beregninger om nødvendig. Likevel minner vi om at inntak av legemidler alltid skal skje i samråd med en lege.

Nyttig informasjon

 

Tabell som viser ti-års risiko for akutt hjerteinfarkt eller hjerneslag.

(hentet fra https://www.fhi.no/nettpub/hin/ikke-smittsomme/Hjerte-kar/ 17.10.2022)

Risikoen på 40 % i nyhetssaken er en relativ risikoreduksjon.

For å kunne avgjøre om dette har stor betydning for den enkelte, trenger vi å vite den absolutte risikoen for å få hjerteinfarkt eller slag i løpet av de neste 10 årene. Altså: Hva er risikoen om man ikke tar legemiddelet?

Tabellen ovenfor viser risikoen for å utvikle hjerteinfarkt eller hjerneslag i løpet av de neste 10 årene for menn og kvinner i ulike aldersgrupper. Vi ser også at det er betydelig forskjell i risiko for røykere og ikke-røykere.

Det er små variasjoner i anbefalingene, men NHI informerer om at et sunt kolesterolnivå er under 6 (https://nhi.no/sykdommer/hjertekar/undersokelser/kolesterol/), og et sunt blodtrykk er under 140 (https://nhi.no/sykdommer/hjertekar/hoyt-blodtrykk-hypertensjon/hypertensjon-oversikt/). Vi trenger ikke tenke mer over enhetene (mmol/l og mmHg) for å arbeide videre med denne oppgaven.

Som med alle legemidler vil det også forekomme bivirkninger ved bruk av statiner. Hyppigheten av bivirkninger er diskutert, og tallene varierer litt, men NHI skriver at omtrent 10 % av brukerne får en eller annen form muskelplage. Færre vil også kunne få lettere plager med magen, og omtrent 1 % kan få leverskade.

Personer under 45 år er ikke med i modellen fra FHI. De har så lav risiko for hjerteinfarkt og hjerneslag at vi ikke tar dem med i beregningene i denne oppgaven.

Hovordan kan informasjonen ovenfor hjelpe deg med å vurdere om forskjellige mennesker bør ta statiner for å forebygge hjerteinfarkt og hjerneslag?

Når du har noen ideer, kan du se om du er enig i disse beregningene og vurderingene.

I dette eksemplet tar vi utgangspunkt i kvinner mellom 60 og 64 år som ikke røyker, og har et sunt blodtrykk på 120 og kolesterolnivå på 7 eller mindre. Dersom 100 slike kvinner ikke tar statiner, kan vi forvente at 3 av dem får hjerteinfarkt eller hjerneslag i løpet av 10 år:

97 grønne og 3 røde smileys.

Avisoverskriften sier at vi kan forvente at dette tallet vil bli redusert med 40 %. 40 % av 3 er 1,2, som vi kan runde ned til 1. Det vil si at 2 av 100 kan forvente å få hjerteinfarkt eller hjerneslag dersom alle bruker statiner hver dag. Det vil igjen si at 1 av de 100 får god effekt, 2 av 100 får sykdommen likevel, og 97 av 100 får ingen nytte av legemiddelet:

98 grønne og 2 røde smileys.

Den absolutte risikoen er sannsynligheten for at noen i befolkningsgruppen (friske ikke-røykende kvinner mellom 60 og 64 år) får hjerteinfarkt eller hjerneslag. Denne risikoen er 3 % for dem som ikke tar statiner, og 2 % for dem som tar statiner.

Den relative risikoen beskriver forholdet mellom sannsynligheten for at de som tar statiner, skal få hjerteinfarkt eller hjerneslag, og sannsynligheten for at de som ikke tar statiner, skal få det.

Hvorfor tror du Blabladet valgte å skrive om den relative risikoen framfor den absolutte risikoen?

Nå har du kanskje gjort beregninger på en gruppe mennesker, og sett på eksemplet med friske kvinner mellom 60 og 64 år som ikke røyker.

Vil du anbefale friske kvinner mellom 60 og 64 år som ikke røyker, å ta statiner for å forebygge hjerteinfarkt og hjerneslag? Hvorfor/hvorfor ikke?

Er det noen grupper i befolkningen som bør bli anbefalt å ta statiner for å forebygge hjerteinfarkt og hjerneslag mer enn andre grupper? Hvorfor/hvorfor ikke? Hvor går grensen i så fall?

Starthjelp

  • Vurder utgangspunktet i befolkningsgruppen du ser på, for eksempel: 3 av 100 vil få hjerteinfarkt eller hjerneslag i løpet av de neste 10 årene. Hva betyr det at denne risikoen reduseres med 40 % ved bruk av statiner?
  • Absolutt risiko: Vi vet at absolutt risiko (sannsynlighet) for å få hjerteinfarkt eller hjerneslag i løpet av 10 år er 3 % for en gruppe mennesker, altså at 3 av 100 personer i denne gruppen vil få hjerteinfarkt eller hjerneslag i løpet av de neste 10 årene. Hvordan kan du finne absolutt risiko for personer i denne gruppen som tar statiner?
  • Relativ risiko: forholdet mellom sannsynligheten for at to ulike grupper i en befolkning skal få hjerteinfarkt eller hjerneslag: \(\frac{\text{de som tar statiner}}{\text{de som ikke tar statiner}}\)
     

Lærerveiledning

Hvorfor arbeide med denne oppgaven?

Denne oppgaven oppfordrer elevene til å være kritiske til tabloide overskrifter, gjennom refleksjon, diskusjon og beregninger av absolutt og relativ sannsynlighet. Overskriften i Blabladet og framstillingen om 40 % redusert risiko er kanskje ikke feil, men den er nok designet for å skape mest mulig sjokkeffekt som forsidestoff.

Mulig tilnærming

Begynn med å vise elevene forsiden av Blabladet, og gi dem litt tid i mindre grupper til å diskutere hva denne overskriften kan bety, og om de savner noe informasjon, før dere diskuterer de samme spørsmålene i plenum.

Elevene kan ganske tidlig få tilgang til den nyttige informasjonen i boksen og diskutere spørsmålene som er knyttet den. Deretter kan de gjøre beregninger og prøve å formulere en annen overskrift (blir den like iøynefallende?), og kanskje også en ingress til nyhetssaken.

I den siste boksen er det en beskrivelse av absolutt og relativ risiko og hva forskjellen mellom dem er. Det kan være verdt å bruke god tid for å klargjøre forskjellen her: Hvordan kan en sannsynlighet som går fra 3 % til 2 %, være en reduksjon på 40 %? I og med at vi runder av i eksemplet, vil ikke reduksjonen være nøyaktig 40 %, men 33,33 %. Dette kan også være utgangspunktet for en fin diskusjon om avrunding og hvilke konsekvenser det kan få når vi arbeider med såpass små tall at en avrunding på 0,2 er differansen mellom 40 % og 33,33 %.

Mulig støtte

Oppgaven «Dristig diett» presenterer et lignende problem. Den har mindre «forstyrrende data», slik at det kan være enklere å fokusere bare på forskjellen mellom relativ og absolutt risiko.

Ressursen er utviklet av NRICH

9,10