Hvordan ser du det?

Aktivitet

Her er noen små oppgaver. Du kan lage en tegning eller et regnestykke eller vise det oppgaven forteller om på andre måter. Beskriv oppgavene på en eller flere måter for eksempel med:

  • ord
  • bilder 
  • tall
  • brikker eller andre ting
     

1. Thea hadde tre drops. Venninnen Sara ga henne to til. Hvor mange drops har Sara nå?

2. Kaia hadde 8 dukker. Hun ga 3 av dem til lillesøsteren sin. Hvor mange dukker har Kaia nå?

3. Anders hadde bursdag, og han hadde fått 6 bursdagskort. Postmannen leverte enda flere kort til Anders, og nå har han 9 kort. Hvor mange kort leverte postmannen til Anders?

4. Simen hadde 8 ballonger. Noen av dem sprakk, og han hadde 5 igjen. Hvor mange hadde sprukket?

5. Noen barn gikk sammen til skolen. Tre barn til slo følge. Nå var de 9 barn til sammen.Hvor mange gikk sammen til å begynne med?

6. Markus hadde noen mynter i lomma. Dessverre mistet han 7 av dem, og nå har han bare 3 mynter. Hvor mange var det før han mistet dem?


 

Starthjelp

Finn noen legofigurer eller andre leker og ting som kan brukes til å beskrive oppgavene.

Løsning

1. Sara har 5 drops nå

2. Kaia har igjen 5 dukker

3. Postmannen leverte 3 kort til Anders

4. 3 ballonger har sprukket

5. Det var 6 barn til å begynne med

6. Markus hadde 10 mynter før han mistet noen

Lærerveiledning

Hva ønsker vi med denne aktiviteten?

Denne aktiviteten oppmuntrer elevene til å tenke på forskjellige måter når de regner. 

Mens de gjøre dette kan læreren observere hvordan elevene vurderer problemstillingene. Tilnærmingene deres kan være forskjellige fra det som er undervist. Når de får muligheten, vil mange elever bruke sine egne måter å arbeide på.

Mulig tilnærming

Snakk til elevene om hvordan forskjellige mennesker kan gjøre ting på forskjellige måter, og forklar at denne aktiviteten handler om nettopp dette. Det er viktig at de ikke antar at det finnes bare én måte å se det på.

Å arbeide parvis eller i små grupper med én oppgave om gangen kan hjelpe elevene til å gå i dybden på hver oppgave i stedet for å skynde seg gjennom den. Du kan foreslå at de tenker og snakker om hva de skal gjøre, før de faktisk begynner.

Elevene kan bestemme seg for å bruke konkreter eller lage en tegning og notere svaret. Eller de kan skrive et regnestykke horisontalt på arket. Observasjonene dine som lærer gjør at du kan reflektere over elevenes selvtillit, språk og forståelse, og muligens kan du også identifisere misoppfatninger som de sitter med.

Hvis elevene ikke klarer å lese oppgavene selv, kan det være et alternativ å lese en og en oppgave høyt for dem, og så la dem arbeide slik oppgaven skisserer. De må skjerpe konsentrasjonen når de bare får oppgaven muntlig, så det er det lurt å gjøre iblant. Hvis de samarbeider i par, må de få beskjed om først å snakke sammen og bli enige om hvilke opplysninger oppgaven egentlig ga.

Gode veiledningsspørsmål

– Fortell meg hvordan du regner ut dette.

– Hva tenker du om …’ s måte å gjøre det på?

– Hvordan visste du hva du skulle gjøre først?

– Er måten du gjorde det på her, annerledes enn det du vanligvis gjør det når du legger sammen eller trekker fra?

Mulig utvidelse

Be elevene om å lage regnefortellinger som en medelev kan arbeide med. Gi dem skriftlige addisjons- eller subtraksjonsoppgaver (f.eks. [ ] – 5 = 12 ), og utfordre dem til å lage passende regnefortellinger.

Mulig støtte

Noen elever kan ha nytte av å arbeide med små leker eller dukker, slik at de kan spille situasjonen før de regner på problemet. For eksempel kan den siste oppgaven beskrives ved hjelp av legofigurer og brikker som representerer ballongene. Det å fysisk flytte på objekter på forskjellige måter kan noen ganger være til hjelp for mer usikre elever for å forstå hvilken operasjon det er snakk om.